Rembrandt Harmenszoon van Rijn - Marias død

Rembrandt er sannsynligvis tidenes største, allsidigste og mest produktive kunstner. I løpet av sitt turbulente liv skapte han 700 malerier, og omtrent det dobbelte antall tegninger. Han har laget flere raderinger enn noen annen maler både før og siden. «Marias død» fra 1639 er på mange måter en milepæl i kunstnerens utvikling.

Rembrandt Harmenszoon van Rinj ble født i Leiden i 1606, yngst av ni søsken. Hans far eide en mølle ved Rhinen og dette gav ham familienavnet van Rinj. Foreldrene hadde høye tanker om sønnen da han som 14 åring ble immatrikulert universitetet i Leiden. Men det skulle snart vise seg at det verken var bokholder eller forretningsmann den unge Rembrandt skulle bli. Han hadde siden sin spede barndom alltid vært levende opptatt av å tegne, og det kom derfor ikke som noen overraskelse da han etter et år i 1621 avbrøt studiene og startet i malerlære hos Jacob Isaaksz Swanenburgh i Leiden. I 1624 flyttet han til Amsterdam for å arbeide i atelieret til Pieter Lastmann, som var sterkt påvirket av de på den tid toneangivende Italienske malerne Tizian og Caravaggio. Etter dette åpner han sammen med sin elev Jan Lievens sitt atelier i Leiden. byen var et blomstrende kultursenter med et sterkt universitet, og ikke minst det toneangivende medisinske fakultet tiltrakk seg meget oppmerksomhet. Det gjorde snart også de to unge malerne. Men selv om de fikk mange verdifulle oppdrag, fant Rembrandt snart ut at markedet lå i Amsterdam, verdensmetropolen og Europas handelssentrum.

I 1631 flyttet Rembrandt til Amsterdam og ble boende i huset til kulturhandler Hendrick van Uelenburgh som førte han i forbindelse med de mest betydningsfulle kunstsamlere i Europa. Og salget gikk strykende. Rembrandt fikk snart så meget å gjøre at han ikke sjelden lot folk vente på seg i flere dager før de fikk møte ham. Som akademisk maler skaffet han seg en rekke dyktige elever, hans malerverksted vokste i den grad at han i perioder måtte leie flere lokaler. I 1632 gjorde han stort suksess med bildet «Dr. Tulips anatomiske klasse». Tulip var anatomilærer ved universitetet i Amsterdam og formann for kirurgilauget, og bildet var tiltenkt en plass i deres lokaler.

I 1633 giftet Rembrandt seg med Saskia van Uylenburg. Saskias foreldre var begge døde og etterlot datteren en betydelig formue. Med hennes rikdom og oppildnet av sin egen suksess som maler utvidet han stadig sine aktiviteter og hadde opptil et 20-talls elever. Rembrandt var opptatt av å formidle bibelske motiver. I et pietistisk Holland var dette motiver en hver gudfryktig adelsmann ønsket på sine vegger. Etter hvert kom også de mange nyrike handelsmenn med sine hustruer og døtre for å la seg portrettere. For å male sine store teatralske komposisjoner hadde Rembrandt behov for kulisser, kostymer og mennesker. I tider brukte han skuespillere fra teateret for å få dette til. I tillegg var han en lidenskapelig samler av kunst og antikviteter. Gjenstandene hopet seg opp og han trengte plass. I 1639 kjøpte han et stormannshus i Jodebreestadt for 13 000 Floriner, en kjøpesum etter datidens verdi. Med Rembrandts enorme pengeforbruk, skulle dette bli hans ulykke. Manglende økonomistyring gjorde at Rembrandt i 1657 ble slått personlig konkurs og fratatt alt.

Før dette skjedde, malte Rembrandt og elevene hans døgnet rundt, i det store mørke huset hvor gardinene og draperier hindret solen i å trenge inn. I tillegg drev mesteren intenst med sine trykk som gikk unna i store oppslag til gode priser. Noen år etter at kona døde i 1642, ble Rembrandt samboende med sin hushjelp Hendricke Stoffels. Paret ble offentlig kritisert og tiltalt for konkubinat. Rembrandt nektet å møte i rettssalen.

Etter at huset i 1658 ble solgt på tvangsauksjon registrerte Hendricke og Rembrandts sønn Titus seg som kunsthandlere og Rembrandt fikk leve på deres handelsbrev i Rozengracht. Men lykken ble ikke langvarig. I 1663 døde Hendricke og i 1668 Titus. Året etter døde Rembrandt i Amsterdam, fattig og glemt.

«Marias død» er fra en av Rembrandts mest produktive epoker. Med sin koldnålsteknikk har han med raske streker klart å få frem nesten impresjonistiske virkninger i samspillet mellom lys og skygge. Motiver er neppe tilfeldig valgt. Hans mor var alvorlig syk og døde kort tid etter at trykket ble laget. I den klassiske komposisjonen som er sterkt Dürer-inspirert, ser vi datidens avskjedsscene. Legen markerer sin tilstedeværelse ved å ta pulsen. Geistligheten har nettopp avsluttet nattverden. Nærmest ser vi en omsorgsfull person fukte den døendes lepper. Rembrandt? Som i så mange malerier, tegninger og etsninger lar han seg selv avbilde for på den måten å bli delaktig i bildet.

Aage Bjertnæs

Teksten er hentet fra boken 50 HOVEDVERK fra Trondhjems Kunstforenings faste samling, som kan kjøpes på Trondheim kunstmuseum.

Rembrandt Harmenszoon van Rijn, født i Leyden i 1606, død i Amsterdam i 1669.

«Marias død» radering fra 1639, 39,5 x 31,5cm, signert Rembrandt i platen. Tilkommet i gave fra dr. Fredrik B. Wallem.